hits

Bragden

Lenge har vi prøvd, lenge har vi forsøkt å overtale, lenge har vi mast, lenge har vi oppmuntret. Men ingen ting har fungert. Helt til i ettermiddag...

Etter et flott og koselig familieselskap for mellomste sin 10-årsfeiring gikk vi ut for at hun skulle få prøve den nye sykkelen hun hadde fått i bursdagsgave. Minstemann i huset skulle også være med, og han ønsket så veldig gjerne at jeg skulle sette på støttehjulene på sykkelen hans. Jeg nektet. 

I stedet for å bli sur ble han med og så på søsteren som for første gang skulle prøve sin nye sykkel. 

Den nye sykkelen var mye større enn den forrige hun hadde, og det var ikke helt lett å mestre den nye sykkelen, men hun klarte det ganske raskt. Dette virket å trigge minstemann, og han ønsket at jeg hentet ut sykkelen hans. 

Jeg hentet selvfølgelig ut sykkelen, gav noen kjappe enkle tips, og sendte han avgårde. Han sa selv at han skulle barr sparke seg ifra med føttene, og målet var å holde balansen. 

Minstemann holdt på i gaten, opp og ned og opp og ned igjen. Jeg tredde litt til siden, og kalte ut eldstemann for hjelp til dekkbytte på våre sykler. Nå skulle piggdekkene få hvile noen måneder. 

Imens jeg og eldstemann jobbet med våre sykler og dekkskiftene hørte jeg mestringsropene ute i gata. Og til slutt måtte jeg ut og se se hva som foregikk. Og det var da bragden var fullført...

Minstemann hadde lært seg selv å sykle!!

Stolt som en hane viste han frem sykkelferdighetene sine:) 

Og for en enorm mestringsfølelse:) Han kunne sykle!!! Og for et stolt pappahjerte. Gutten sykler!

Han hadde knekt koden! Og med stort hjerte og en enorm mestringsfølelse kunne han rope fra sykkelen at han kunne sykke og at det var helt fantastisk:) 

En gledens dag med bursdagsfeiring ble enda bedre:)

Slike lørdager skulle man hatt hver uke:)


Mellomste sykler

 

Trøtt som faen

Hverdagen er her igjen. Tiden for skole, jobb, trening, vekkeklokke og tidlig morgen er her igjen. Nå er det slutt på lange rolige morgener, slutt på tusen kopper kaffe før man må i aktivitet.

Denne påsken har vært en bra påske:) Vi har hatt en hjemmepåske, og vi har storkost oss:) Vi har spilt spill, spist god mat, gått mange skiturer (totalt ble det 47km i langrennssporet) og vi har fått ordnet i huset:) Og i løpet påsken har vi også fått hjulpet svigermor med flytting til ny leilighet:)

Og som seg hør og bør har vi fått sett noen engelske krimserier i løpet av påsken:) 

Det har vært noen fine dager, men nå er det hverdagen som gjelder:) Det kan være ganske hardt å komme seg tilbake igjen til hverdagen etter en ferie, men når man er tilbake i god gammel rytme igjen er det bare velstand:) Hverdagen er god:) Man har godt av å ha en god jobb og noe bra å bedrive tiden med. Forhåpentligvis har de fleste det slik som jeg, en givende jobb med mening som er hvert å stå opp til:)

Nå er det bare å nyte våren som er i anmarsj:) Det er en flott tid:) Det har snydd ganske mye denne påsken, og nå er jeg veldig klar for vår og sommer:)

 

Endelig. Endelig ble det...... Helg!!

I disse dager trer millioner av mennesker ut i påskefjellet. Blide og glade har de nå tatt påskeferie. Og vel fortjent er det:)

Men ikke alle har tatt ferie. Ikke riktig enda. Selv skal jeg jobbe noen dager i neste uke. Men uansett er helgen like velkommen:)

Etter endt jobbuke med en trivelig påskefrokost for foreldrene idag, og ett par timer med fotballtrening for eldstemann, har vi nå i dette huset tatt helg:)

Den akk så etterlengtede fredagstacoen har blitt servert, beat for beat runger ut av tven, roen har senket seg og i glasset er det en strålende god rødvin fra Libanon:) Helg er hærlig:)

Og etter 3 arbeidsdager i neste uke kan jeg ønske velkommen til helgefølelsen på nytt igjen:) God påske til de av dere som har tatt påskeferie, og god helg til resten av dere:)

Vinterlei

Vinterlei

Med våren i anmars og påsken svært nær

stiger humøret, med shortsklare knær

vinterens vrede slipper snart take

gresset og varmen er snart tilbake.

 

Vinteren har mange gode gleder

skiene tar oss mange flotte steder

kulde og snø i dager så lang

nå savner jeg varmen, atter en gang.

 

Jakke og bukse og vindtette klær

luer og votter og ullsokker er

gode og varme, nødvendighet hær

men nå trengs grønne blader på trær.

 

Vår og sommer du er savnet som få

kroppen min varme trenger nå

vinterens jerngrep kan nå slippe opp

ullklær og dun, vik bort fra min kropp.

 

Lengsel mot sommer, sykkel og grill

sommer og vår, kom hit er du snill

Yrkesstolthet

I mange mange år ble vi ansatte i barnehagene kalt for tanter og onkler. Dette var helt innafor å bruke slike ord når man skulle snakke om ansatte i barnehagene at man brukte disse ordene. 

Nå har vi heldigvis kommet lengre enn det, og det er for det meste slutt på slike tullete bemerkninger. Men, vi har ennå langt igjen før vi etter mitt skjønn blir benevnet med den respekten som yrket vårt fortjener. 

Selv om vi har kommet oss bort fra flåsete uttrykk som barnehagetante/barnehageonkel, så brukes det på langt nær gode nok uttrykk for de ansatte i barnehagen ennå. 

I veldig mange sammenhenger, også når vi omtaler oss selv, så bruker vi ordet Voksne når vi snakker om barnehageansatte. Hvorfor? Hvorfor bruker ikke vi ordet ansatte? Eller Barnehagelærer, Førskolelærer, Barnehageassistent?

Å bruke ordet voksne yter ikke rettferdighet til den jobben som vi gjør. Det setter ikke barnehageansatte på den hylla de hører hjemme. 

Bruken av ordet voksne er med på å holde barnehagens anseelse i samfunnet nede. I barnehagen snakkker vi mye om at vi skal være profesjonelle i jobben vår, i møtet med foreldre og barn skal vi være de profesjonelle. Da holder det ikke at vi skal dra oss selv ned med å bare kalle oss selv, og godta at andre kaller oss, for voksne. 

Ingen andre yrkesgrupper ville godtatt å bli titulert slik. Ville man gått inn på et sykehus og spurt om «en voksen» kunne ta en blodprøve? Ville man gått på politistasjonen og spurt om «en voksen» kunne hjelpe de med en anmeldelse? Ville man tatt kontakt med skolen for å snakke med «en voksen» i sitt barns klasse?

Min tanke er ikke at vi i barnehagen skal sitte på sin høye hest å bli titulert i royale ordelag, men at fagfolk innenfor Barnehagen skal bli tatt på alvor. Barnehageyrket er et krevende yrke. Man fyller mange roller i barnehageyrket, mange flere enn man tror. Pedagogene i barnehagen har alle 3-årig utdannelse fra høyskole, fortjener ikke det en annen tittel enn Voksen?

Barnehagene trenger et løft i samfunnet for å få frem sin enorme verdi, noe som de siste dagers mediahendelser har vist. Det er fortsatt en lang vei å gå før barnehagene får den anseelsen i samfunnet som den fortjener. Og her kan vi selv gjøre en god innsats, og det kan være lurt å starte med hvordan vi titulerer oss selv. 

Barnehagen og politikk

Det har idag blitt sagt i media at "et facebookinnlegg har omgjort norsk politikk til en barnehage".  Som ansatt i en god norsk barnehage finner jeg meg ikke i at vi skal bli rakket ned på slik. Norsk politikk er overhodet ikke det samme som en barnehage. Norsk politikk har mange sjumilssteg igjen før de over hode kan begynne å sammenligne seg med barnehagene.

Man snakker pent til hverandre i barnehagen. Man bruker ikke mesteparten av tiden sin til å rakke ned på andre. Er man uenige, så snakker man om problemene og løser de. I barnehagen lærer man fort at man skal snakke pent om andre, og bygge hverandre opp. I barnehagen lærer vi hvordan vi skal behandle andre mennesker med respekt.

Jeg synes det ofte kan være for lett å sammenligne dårlige holdninger og krangling med barnehagen. For en tid tilbake var det statsministeren som brukte barnehagen som forklaring på et problem, og nå er det Listhaug. For meg viser det bare nok en gang at barnehagen som profesjon har langt igjen til at samfunnet skal forstå vår verdi. Vi har langt igjen før samfunnet skal forstå hvilken jobb det er som egentlig blir gjort i barnehagene. 

Jeg har tidligere skrevet et innlegg her på bloggen om akkurat dette, og nå er det vel på tide å ta det frem i lyset igjen. Linken til dette innlegget finner du her;  http://bloggfjell.blogg.no/1466714769_fri_meg.html

Jeg synes at det er på tide at man begynner å se den store jobben som gjøres ute i barnehagene hver dag, og man slutter å bruke barnehagene i negativ kontekst. Nå er det på tide at vi bygger opp under barnehagene og gir barnehagene den omtalen den fortjener.

Det ryker

Vaskemaskinen, en maskin som man legger skitne klær inn i, og får rene klær ut av. 

Vaskemaskinen, en maskin som utrettelig jobber dag ut og dag inn med å gjøre klærne rene. 

Vaskemaskinen, en uunnværlig maskin som man i dagens hektiske liv er nødt til å ha. 

Vaskemaskinen. 

I den siste tiden har vår kjære maskin skrantet. Den har hostet og harket, i perioder nektet å sentrifugere, i perioder nektet å starte, i perioder nektet å skylle klærne, i perioder nektet å tømme seg selv for vann. 

Men vi har klart oss gjennom den vanskelige tiden sammen. Det har vært tungt, men det har fungert. 

Men; Igår, etter timesvis med banning, krangling og sentrifugeringsnekt, så falt dommen - vi må ha ny vaskemaskin. 

Etter jobb idag bar det rett ned på vaskemaskinsjappa. Her skulle det investeres i ny vaskemaskin. I et virvar av vaskemaskiner og andre fiksfakserier ble vi til slutt enige med vaskemaskinselgermannen, og vi hadde kjøpt oss ny vaskemaskin. 

Så, imorgen bærer det på ny ned til vaskemaskinbutikken, da skal familiens nye renslighetsbaron hentes. Velkommen til vårt hus!

Minstemann i huset

Minstemann i huset er idag ett år større enn han var igår. Idag fyller han 6 år:)

Denne dagen har han ventet utrolig lenge på, og endelig er den her. 

Det var spente steg som trippet opp trappen i morges. Dagen var kommet:)

Bursdagsbarnet har selv fått velge hvordan dagen skal gjennomføres. Han har bestemt at vi skal synge sang og gi han gavene på morgenen, det skal være nugatti på bordet til frokost, og dagens middag skal være pannekaker:) Det er hans store dag, så han får det selvfølgelig som han vil:)

Han skal til uken ha barnebursdag med klassekompiser, og neste helg blir det familiefeiring sammen med broren som fyller 12-år den 30. 

Gratulerer med den store dagen kompis:)

Fotballhelg

Denne helgen har eldstemann fotballturnering. Kampene startet fredag rett etter jobb, fortsetter lørdag og noen kamper søndag. 

Mange ser på disse helgene som noe styr og strev, men jeg liker fotballturneringshelger. Fotball er gøy, og kamper er gøy:)

Selv om resultatene ikke alltid går den veien man vil, så er det fantastisk å se all aktiviteten som pågår og all gleden som er tilstede både før under og etter kampene:) Fotball skaper glede og samhold, og man taper og vinner som et lag. 

Man ser barn som gjør det de liker best, man ser foreldre som støtter podene og lagene sine som best. Man har det gøy sammen. 

Som trener er det til tider mye jobb, men all den jobbingen er verdt det når man ser all gleden det skaper:)

Fotball er gøy, og slike helger liker vi:) 

Nå er det bare å gjøre seg klar for nye kamper imorgen:)

Høst

Idag når jeg kjørte på jobb var det hele 3 grader varmt ute. 3 grader. Det er blitt kaldere ute, og vinteren er nok rett rundt hjørnet. 

Vi har hatt en strålende flott høst til nå, med solfylte og flotte dager. Og ifølge kalenderen er det kanskje snart klart for vinter og snø, men jeg er ikke klar... 

Jeg er ikke klar for kaldere tider. Jeg er ikke klar for vinterdekk. Jeg er ikke klar for snø. Jeg er ikke klar for dunjakker, luer og votter. Jeg er ikke klar for vinteren. Punktum. 

Jeg bare håper med alt jeg kan at denne flotte høsten vi har varer helt til julaften, da skal jeg være klar for snø. Ikke før. Julaften, om ca 77 dager, da skal jeg være klar. 

I mellomtiden får vi bare nyte høsten til det fulle:)

Inspirasjonen

Med fremtiden i våre hender stilles store krav

til oss som skal forme, støtte og fylle et hav

av drømmer, ideer, tanker og krav

 

Med verden for sine føtter de forsiktig vanker

inn i en verden av uendelige drømmer og tanker

i barnehagen - et lite barns daglige anker

 

Her kan man utforske, leke og drømme 

hjelpe hverandre, se og bedømme

prøve og feile, huske og glemme

 

Med rollemodeller gode som gull

og støtte og trygghet i body og ull

gir hver dag en mening, med både alvor og tull

 

En stjerne det blir jo helt sikkert jeg

med rollemodeller og eksempler som deg

som dag ut og dag inn veileder meg

 

Med ansvaret følger en diger byrde

å hver dag lede og hjelpe som en hyrde

å være en inspirasjon uten å blunke

 

Å vise et barn den riktige vei

å være en inspirasjon uten å bli lei

et privilegium mange misunner deg

 

Vær en inspirasjon og bruk hodet ditt

Ta vare på det ansvaret som du nå har blitt gitt 

en families yndling med små kjappe skritt

På'an igjen...

Etter et par måneder med sommerferie fra bloggen tenker jeg det er på tide å starte opp igjen:) Det har vært stille og rolig her inne siden midten av juni, og nå tenker jeg at jeg må ta meg sammen og begynne å skrive igjen:)

Etter en strålende flott sommerferie har hverdagen for lengst startet opp igjen. Det er både deilig og kjedelig. Deilig fordi man kommer i gjenge igjen, kjedelig fordi det er jo så flott med ferie:)

Denne sommeren har vært en flott og begivenhetsrik variant:) Vi har hatt en lang og god ferie, med ferietur til Spania, jeg har blitt en gift mann, vi har vært i venners bryllup, vi har vært på festival, og størst av alt; yngstemann i flokken har startet på skolen:)

I år har vi alle våre 3 barn på en og samme plass, nemlig i 1.,4. og 7.klasse på samme skolen:) Til neste år går eldstemann over til ungdomsskolen. 

Å starte på skolen er en stor ting, og yngstemann var ganske spent da første skoledagen kom. Med nervøse steg tok vi beina fatt og spankulerte til skolen. Hele familien var spente. Men det har gått strålende:) Alt har gått veldig bra:)

Nå er den hektiske hverdagen atter en gang startet, med skole, jobb og kveldsaktiviteter. Selv om man vil ha ferie lengst mulig, så er det på en måte ganske deilig å være igang igjen:) 

Gutteturen

I helga har fruen og de to største barna vært i Oslo i konfirmasjon. Jeg og minstemann skulle være hjemme. Han ble litt snurt fordi vi ikke skulle reise noen plass, og jeg fant ut at vi kunne kjøre en tur til Mo. 

I og med at juni som regel er en ganske hektisk måned, så også i år, så hadde jeg ikke fått tid til å snakke med noen av de på Mo om de var hjemme. Rett før vi skulle kjøre snakket jeg med modern, og da var hun på tur ut til Sleneset og skulle være der hele helga. Minstemann, som hadde tenkt seg til Mo,sa med en gang; dit vil jeg også. Da var det bare å pakke om, og turen ble lagt ut til det fantastiske øyriket:)

Etter at det var bestemt at vi skulle til Sleneset ringte jeg til min søster, og vi ble enige om at jeg skulle ta med meg hennes eldstemann på 4 år på turen:) Vi stoppet på Mo, hentet gutten og kjørte utover mot havgapet:)

Vi har hatt en fantastisk guttetur denne helgen:) Det har vært mange opplevelser, og vi har storkost oss alle sammen:) Guttene har lekt bra sammen hele helga, og det har ikke vært noe problemer på turen:) Jeg fikk også tid til en fisketur, og det ble noen få fisker. Akkurat nok til at vi kunne lage noen fiskekaker:) 



 

Helgen har fløyet av sted,og vi holder nå på å pakke sakene tilbake inn i bilen igjen. Guttene gleder seg til hjemturen fordi da får vi kjørt bilen inn på den store ferga igjen:) Guttene var veldig imponerte av at det var mulig å ta med seg bilen ombord på båten:) 

Etter ferieturen venter en 4 timers biltur før vi er hjemme igjen. Og med minstemann som musikksjef regner jeg med at vi på turen hjemover skal veksle mellom 2 sanger på hele turen; Despacito og Grab the moment... På turen hit var det disse to sangene som ble spilt hele veien. Guttungen var godt fornøyd da han på turen spilte Despacito 15 ganger på rad... 







 

Strålende vær og sykkelritt

Igår var det igjen en fantastisk dag her i Nord:) Strålende vær og god temperatur. Og i tillegg Midnattsolrittet:)

Jeg har lenge gledet meg til dette sykkelrittet, og jeg har lenge vært spent på om vi denne gangen skulle være heldige med været. Vi har tidligere syklet i både snøstorm og haglbyger, men igår var vi heldige med været:)

For å være best mulig rustet til å sitte på sykkelsetet i mange timer var det viktig å komme seg tidlig opp for å få i seg mat. Klokken var satt på 08:00, og da var det bare å stå opp og få i seg litt mat. Jeg spiste en god frokost og drakk en god kopp kaffe. Så var det bare å kontrollsjekke at alt var pakket og at jeg hadde fått med meg alt. 

Etter frokost nr.2 litt senere på dagen var alt klappet og klart, og det bar av sted til startområdet. Spenningen i kroppen ble mer og mer fremtredende, og jeg kjente at jeg nesten ikke klarte å vente med å starte. Dette skulle bli gøy:)

Når vi kom frem til startområdet og skulle parkere syklene oppdaget jeg at festene til klikkpedalene som sitter under skoen var løse... Jeg kikket nervøst under skoen, og da oppdaget jeg at jeg manglet den ene skruen som skulle holde dette på plass... Jeg snakket med noen sykkelreperatører fra Sport1 som var på området, men de hadde ikke med seg slike skruer. Eneste løsning var å feste de gjenværende skruene og håpe på det beste... 

Starten gikk omsider. Endelig var vi igang:) 98 km skulle forseres. Fantastisk:)

Turen gikk som sagt i strålende vær, det var en fantastisk tur, og det var skikkelig deilig å sykle:) Vi var en startgruppe på 9 stk som hadde som mål å sykle rittet med en snittfart på 28 km/t. Etter en kort stund ble vi redusert til 7 stk, og vi hold sammen nesten hele veien. ca 10 km før mål var vi 3 stk som dro litt ifra de andre. 
Målet var å sykle på 3 timer og 30 min, og det klarte vi med god margin:) Totalt brukte vi 3 timer og 7 min, og snittfarten ble på nesten 30km/t:)
Jeg var strålende fornøyde når vi kom i mål:) (Selv om de 2 andre syklet fra meg på slutten og slo meg med 40 sek...)

I målområdet gikk gliset nesten rundt hodet på meg:) Rittet var gjennomført, målet var nådd, det var strålende vær:) 

Etter endt løp er det obligatorisk med noen velfortjente øl i teltet:) 
Vi ble sittende i teltet i noen timer før ferden gikk videre. Fruen var på et hageparty like ved målområdet, og jeg la ferden dit før jeg til slutt tok til fornuft og dro hjem:)


 

En strålende lørdag var over:) Den ble akkurat så bra som jeg hadde håpet den skulle bli:)

Dagen idag har også vært en flott dag:) En rolig og flott morgen med kaffe på altanen i strålende solskinn, og litt senere en times sykkeltur rundt i området:)
Det er fantastisk å sykle i godt vær:)
Ettermiddagen har blitt brukt til å grille god mat, og å ordne i huset:) Nå er vi rustet for en ny uke:)
Forhåpentligvis en uke med mye godt vær:)



 

 

Dagen før dagen

Da var alt klappet og klart. Sykkelen er klar, sykkelklærne ligger klare, baggen med skifteklær ligger klar. Er jeg klar? Det gjenstår å se... Jeg har ikke syklet like mye som jeg skulle ønske jeg hadde gjort før dette rittet, men formen får man ikke gjort så mye med nå;)

Imorgen er det endelig Midnattsolrittet igjen:) Og for en dag det ser ut til å bli. Det er meldt god varme, lite vind, og pent vær hele dagen:) Gleden og spenningen stiger i kroppen, dette blir gøy:) Det skal bli flott å sykle i pent vær for en gangs skyld, og ikke i haglbyger og snøvær slik det har vært før...


 

I år har jeg meldt meg på en lengre etappe enn tidligere år. Årets runde er 98km lang, og målet er å komme i mål med et snitt på 28km/t. Det ser ut til å bli flotte 3,5timer på sykkelsetet, og i ølteltet etterpå:) 



 

Stafettlørdag

Denne lørdagen var det duket for stafett. I år som ifjor skulle jeg være med på denne happeningen på Mo. Jeg har aldri vært noen stor løper, og kommer nok aldri til å bli det heller. Men konkurranse er konkurranse, og delta skal man. Uansett. 

Løpeformen min er ikke den beste. Før stafetten har jeg ikke løpt en meter. Jeg har syklet mye, men ikke løpt. 


 

Jeg var selvfølgelig veldig spent på formen, og jeg var så klar som jeg kunne bli. Jeg var spent. Selv om det var en kort distanse på 1840meter som skulle tilbakelegges kjente jeg at jeg gruet meg litt. Jeg ville ikke gjøre det dårlig. 

Starten nærmet seg raskt. Jeg var klar på min post. Oppvarmingen var gjennomført. Nå var det like før jeg skulle i ilden. 

Løperne kom som perler på en snor, og plutselig kom mitt lag løpende. Vekslingen gikk strålende. Jeg var igang med min etappe, 2.etappen. 

Jeg la ut i et greit tempo. Passerte raskt 3 andre lag. Dette gikk strålende:) Jeg følte meg i god form og langet avgårde. 

Halvveis ut i etappen begynte jeg å merke tempoet. Pusten ble dårligere. På dette stadiet hørtes jeg ut som en strandet hvalross som hveste seg fremover i løypa. Jeg klarte å holde tempoet jeg hadde lagt opp til, men måtte slite mer og mer for å holde helt inn. 

Jeg hadde ikke sprunget denne løypa i forkant, så jeg hadde ikke helt kontroll på hvor vekslinga var. Etter hver sving tenkte jeg; Nå kommer jeg til vekslinga. Men Nei. Det var enda lengre. Det var bare å vage seg videre. 

På slutten av etappen, når jeg vagget og hveste meg så fort jeg kunne fremover i løypa, så kom det fykende en liten tass forbi meg i et helvetes tempo... Denne gutten kunne ikke vært mer enn 11-12 år. 

Når jeg endelig fikk vraltet meg i mål var jeg sliten, men også fornøyd:) Jeg hadde gjennomført, og tiden ble ikke så alt for ille. Jeg sprang 1,9 km på 8:49. 

Etter endt stafett bar ferden hjem for å dusje og ordne seg før vi dro på Babettes å spiste lunsj:) Og selvfølgelig ble dagens strabaser feiret med et par øl:)



 

Og etter en liten shoppingrunde i byen dro vi videre på bankett i storsalen på Meyergården. Her var det DeLillos-konsert, full fest og hæla i taket:)





 

En aktiv lørdag er nå over. Idag skal vi feire onkelbarnet mitt sin 4-årsdag før vi kjører hjem til Bodø igjen:)

Kinoen

Idag var dagen mellomste hadde ventet på i en evighet. Idag var dagen som føles som den viktigste dagen i hele verden for en 9 årig jente. Idag var dagen mellomste barnet skulle feire barnebursdagen sin. 

Denne etterlengtede dagen kunne ikke komme tidsnok. Denne dagen hadde hun ventet på lenge.

Dagen var planlagt til den minste detalj. Alt var tenkt gjennom. Emmeline hadde invitert alle jentene i klassen til kino-bursdag. Dagen ble feiret på jobben min. Filmen de skulle se var behørig plukket ut av bursdagsbarnet selv. Maten hadde hun godkjent. Godisen for eventen hadde hun håndplukket selv. Pynten var kjøpt inn. Klærne var lagt frem. Alt var perfekt:)

Litt stress ble det etter jobb, men når festen startet var alt klart:) Rommet var pyntet som planlagt. Lerretet, lydanlegget og filmen var testet og klar til start. Maten og candyen var klar. Alt var klart:)

Gjestene kom som perler på en snor:) Festen kunne starte:)

Bortsett fra litt tekniske problemer og at bursdagsbarnet fikk litt vondt i magen på slutten av festen, så gikk bursdagen strålende:)

Bursdagsbarnet var strålende fornøyd, gjestene var fornøyde, og foreldrene var fornøyde:)

Maten, godisen og filmvalget fungerte strålende:) 

Alt var perfekt:)

Det var en fornøyd unge som tok kvelden etter en flott og begivenhetsrik kveld:) Og med fornøyde barn tar foreldrene kvelden med et varmere hjerte:) Man vil så gjerne at alt skal være perfekt for sine barn, og man gir alt i sin søken for det perfekte for sine barn, og da er det med utrolig stor glede og et enormt varmt hjerte jeg nå tar kvelden med 3 sovende og fornøyde barn:) 







 

Helgens strabaser

Denne helgen har den årlige vårturneringen Løvold Cup gått av stabelen. Som regel er dette en turnering der vi møter på ufyselig vær, det er vind og kaldt og man fryser edlere deler av seg. 

Og slik ble det også i år. Selvfølgelig. 

Fredagen startet helt Ok, men vinden kom etter hvert og det ble ganske kaldt. Lørdagen var værre. 



 

De tidlige kampene på lørdag ble gjennomført i ganske greit vær. Men så kom snøværet. Og vinden. Eldstemann hadde 2 kamper på lørdag. Den første ble gjennomført i haglbyger.(Har tidligere skrevet om Haglbyger, og det kan leses her: http://m.bloggfjell.blogg.no/1487369219_skapelsen_fra_hlvete.html)

Den andre på et tykt lag med snø på banen. Og vind. Selvfølgelig vind. 



 

Søndagens kamper ble spilt i et vesentlig bedre vær, og det var mye triveligere å stå på sidelinjen som trener og som tilskuer å se kampene:) 

Uansett hvordan været er, så synes jeg det er morsomt med fotballturneringshelger:) Man får ta del i ekte idrettsglede, stor innsats og tæl, man ser barn som opplever mestring og man ser barn som har det gøy:) Idrett skaper glede:) 

Og i anledning fotballturneringen har vi også hatt besøk av min mor denne helgen:) Det har vært en trivelig helg, til tross for været:) 

Etter endt turnering har mellomste jenta vært i bursdag til en jente på fotballaget sitt. Og da var været i godlune, og jeg kunne ta meg en rolig sykkeltur mens jeg ventet på å hente henne:) 



 

Nå er det bare å gjøre seg klar for neste uke, den siste uken i april. Håper på godt vær:)

Årets første

Vinteren virker å være over, det går mot lysere og varmere tider. Snart er det sommer. Her i huset gleder vi oss stort til varmere tider:)

Og som seg hør og bør når snøen blir mer og mer borte så hentes syklene frem:) Og idag fikk vi første sykkeltur for året:) i allefall for 4 av 5 i familien. Eldstemann har piggdekk på sin sykkel, og han sykler hele året. Men for oss andre var vi idag på årets første sykkeltur. 



Og for en fantastisk følelse det er endelig kunne sykle ute:) Jeg har syklet en del på Sykkelrulle inne i år, men det er noe helt spesielt og befriende å sykle ute:) Hærlig rett og slett:)

Dagens tur ble en liten runde på 5,7km, så det var ikke allverden til tur, men likevel like befriende. 

På dagens tur ville minstemann sitte i sykkelvogna, men når vi kom tilbake fra sykkelturen bar det rett i garasjen for å hente ut sykkelen til han:)



Etter endt sykkeltur ble det vaffelsteking på altanen:) I slikt et flott vær må man selvfølgelig steke vafler ute. Og barna fikk servert kakao med små marshmallows i, og det ble deilig kaffe til oss voksne:)



Etter at vi alle var vel bevaflet bar det på ny ut for å sykle:) Barna ville sykle mer, og de har syklet som noen helter opp og ned gata her:)

Etter en stund ute fikk barna beskjed om å hente posten. Og der lå det jaggu meg et brev fra Påskeharen:) Haren hadde laget et rebusløp til barna, og til slutt fant de eggene:)

Påskeharens rebusløp måtte feires med en runde Monopol, før vi til slutt spiste middag og slengte oss vel ned i hver sin ende av sofaen:) Etter en aktiv dag sitter nå barna med hver sin iPad før leggetid. Jeg skal kose meg med et glass rødvin:)





 

En ryddig påske

Påsken til nå i år har vært av det ryddige slaget. Vi har brukt de første dagene til fornuftige ting, og vi har brukt den til trening. 

Etter den storstilte oppussingen som vi hadde i høst ble det en del byggeavfall. Dette har ligget å slengt ute rundt huset, og nå var det tid for å kvitte seg med dette, så mandagen ble brukt til å rydde opp i dette og kjøre det til Vikan miljøstasjon. 



 

Tirsdagen og onsdagen har vi handlet inn all maten som trengs for påskens fridager, og vi har fått montert de siste listene inne i huset som gjensto etter oppussingen:) Nå er alle listene satt opp:)

På kveldstid har vi spilt spill sammen med barna:) Her i huset går det mest i Yatzy og Monopol:)





 

inni mellom alt dette har vi også fått tid til trening på treningssenter:) Til nå i påsken har vi fått tid til 4 økter:) Fantastisk deilig:)

Videre i påsken nå er det planlagt familiekos:) Det er meldt fint vær og sol resten av påsken, og vi satser på mye tid ute:)



 

Snart

En ny helg er på hell, og snart er det klart for siste jobbuken før det blir påskefri:) 

Denne helgen har vært upåklagelig. Det har vært full avslapning i flott vær:)

Fredag er fredag, og da var det taco som seg hør og bør på en fredag. Dagen startet tidlig, med eldstemann til fysio i byen kl.08:00, før det bar videre på jobb. 




 

Lørdag hadde vi ikke så mye på planen. Mellomste kidden var i barnebursdag til en jente på fotball-laget, minstemann hadde besøk av en kompis fra barnehagen, jeg viet dagen til premier league og serieåpning av Eliteserien og de to siste hadde en rolig hjemmedag:)

Idag har vi utnyttet det gode været. Etter å ha startet dagen med å få kastet et glass iskald vann på meg i dusjen, av en hylflirende samboer, ble dagen bare bedre og bedre:) Barna har vært  ute og lekt, mens jeg og fruen har vært på en timeslang gåtur før Mellomste dro på bowlingen i bursdag til 2 av jentene på fotball-laget. Og som vanlig på søndager spiser vi en litt sen middag, og idag ble det servert en deilig Lammestek med flott tilbehør:)

Inni mellom alt dette så jeg selvfølgelig så mye jeg kunne av den 101. utgaven av sykkelklassikeren Flanderen rundt. Som vanlig et morsomt og spennende ritt med mye dramatikk.


 

Etter at vi hadde døset en stund på sofaen ble morgendagens utstyr til barnehage og skole pakket, før helgens siste sofaøkt ble startet:)

Etter en rolig og avslappende helg er vi nå klare for en siste uke med full innsats før ferie:) Får bare håpe at været ikke blir alt for ille den siste uken før påsken kaster seg over oss:)

 

I fullt strekk

Denne helgen er det Bedriftsturnering i Nordlandshallen. Og der har man selvfølgelig deltatt:)

Igår spilte vi første fotballkampen, og 3 kamper ble spilt idag. Med veldig varierende prestasjoner fra oss ble vi kun nr.4 i en gruppe på 5 lag, og sluttspillet gjennomføres uten oss denne gangen. 

Og til tross for en laber turnering av oss, så kjenner jeg at det er litt deilig å slippe å spille kamper imorgen tidlig... 

Kroppen ligger nå delvis henslengt på sofaen. Mørbanket og forslått. Som keeper må man i kamper drive å kaste kroppen sin rundt omkring for å stoppe denne fotballen, og det merkes tydelig nå her jeg ligger på sofaen at jeg har slengt meg mye denne helgen. Det merkes godt på kroppen å redde steinharde skudd og å kaste kroppen i alle slags vinkler rundt om kring. 

Når kampen blåses igang så er konkurranseinstinktet like ivrig som før i tiden når man spilte fotball aktivt, kroppen er det så som så med. Jeg går i duellene og slenger meg på samme måte som før i tiden, men kroppen har forfalt kraftig siden den gang og det merkes tydelig nå etter å ha reddet skudd med stort sett alle kroppsdelene, inkludert nesen/ansiktet...

Resten av kvelden skal jeg tilbringe behørig plassert i sofaen og drømme om en søndag uten stølhet og ømhet i hele kroppen. Og selvfølgelig medfølger det iskald pils og rødvin:)



 

Fotball på tacofredagen

I vårt hus, som i så mange andre hus i dette landet, så er tacofredagen en ganske satt tradisjon. Det er ganske sjelden at denne tradisjonen rokkes ved, og hvis tacoen utgår en fredag blir det ragnarok i dette huset. Barna bare elsker tacofredagen. Enkelt og greit. 

Men, denne fredagen ble tacoen utsatt. Allerede onsdag denne uken var dette oppe som en egen sak i familierådet, "Neste tacofredag utsettes grunnet fotballturnering".

Etter mange forsøk ble det utrolig nok en godtatt sannhet at det ikke skulle være taco denne fredagen. Og for første gang; det ser ut til at det går greit:) Det har ikke vært like store protester som ved tidligere anledninger, og huset står fortsatt:)

Grunnen til at det ikke ble Tacofredag idag: Fotballturnering. Mellomste kidden har denne helgen fotballturnering, og den er på Fauske. Første kamp fredag kl.18, andre kamp fredag kl,19:15. Ergo; tacofredag kan ikke gjennomføres. 

Når det gjelder fotballturneringen så endte første kamp med 4-3 seier og en skåring av husets prinsesse. Et skikkelig krigermål. Hun gav seg aldri, hun gav seg ikke før hun hadde kriget ballen imål:) Andre kampen endte 2-2 mot et lag som er 1 år eldre. 

De to siste kampene skal spilles søndag, så da blir det vel tacolørdag imorgen:) 



 

En aktiv uke

En bra uke er snart på hell. 

Etter at jeg spontant meldte meg inn i Stamina igjen på mandag, etter mange års fravær derfra, har denne uken flydd avgårde. Hverdagen er i utgangspunktet hektisk nok, og oppi alt dette skal jeg finne tid til å trene på treningssenter. Men, det har gått bra denne uken:)

Idag etter jobb bar det rett ned på fotballbanen for å hente eldstemann på Fotball Xtra, ile hjem, skifte, for så å dra tilbake på jobb på møte. Etter det 2 timers lange møtet bar ferden hjem, via butikken, hjelpe til med leggingen av barna før det på ny var tid for å skifte å dra avgårde igjen. Nå bar ferden til Stamina. Der ble det gjennomført en bra treningsøkt før jeg dro hjem. 

Denne uken har jeg klart 3 økter på treningssenteret. Får håpe at jeg er like ivrig i ukene fremover. Det er til vanlig hektiske ukedager med 3 barn som spiller fotball, og i tillegg en av de som driver med turning. På en vanlig uke er det 3-4 økter som jeg er fotballtrener for barna, og i tillegg skal jeg få trent selv, og man skal ha tid sammen som familie også. 

Men som sagt så har jeg klart det fint denne uken. Måtte det vare:)

I helgen så skal mellomste jenta spille fotballturnering, så det spørs om det blir så mye trening på meg da. Første kamp starter 1,5 time etter at jeg er ferdig på jobb. Og kampene skal spilles på Fauske... 

Det er bare å glede seg til en helg fylt med fotball før ny uke og nye treningsmuligheter trer frem:) 



 

 

Første gang på mange år

"2017 - nå reduseres skrøtten" har gått litt tregt de første månedene av dette året. Vi har blitt flinkere i matveien, jeg har fått trent mer enn de siste månedene ifjor, men vekten har stått på stedet hvil. Irriterende. 

Nå har jeg funnet ut at her må det sterkere lut til skal feriekroppen finnes frem før sommeren. 

Idag har jeg meldt meg inn i Stamina igjen, og første økt er gjennomført. Fruen har vært veldig flink å trene på Stamina dette året, og da var det bare å kaste seg på bølgen. 

Nå satser jeg på at jeg klarer ett par økter i uken der i tillegg til en økt på sykkelrulla hver uke. Sommeren er rett rundt hjørnet. Nå er det bare å stå på:)



 

Dåpen

Idag var dagen. Dagen da min søster skulle ha sitt tredje barn til dåpen. Vi gledet oss:) Dagen ble like flott som vi hadde sett for oss, men som det alltid har en tendens til å bli for oss; stress og uventede hendelser. 

Dagen startet fint:) Alle sto opp når de skulle, harmonien var flott ved frokostbordet, bortsett fra en ting; Moren min hadde visst blitt syk. Hun hadde spydd to ganger i løpet av natten, og nå lå hun å sov med feber. Kjedelig nok kunne ikke hun delta i barnebarnets dåp:(

Tidsskjemaet frem mot kirketid ble holdt til punkt og prikke. Alt gikk bra. Bortsett fra at Fruen var stresset, og hun visste fortsatt ikke hva hun skulle ha på seg 20min før vi skulle dra... 

Alle ble til slutt ferdig påkledd i tide. Nå var det bare å hive seg i bilen og komme seg til kirken. Og ut gikk vi. 

Det var ganske kaldt ute, så vi trippet hastig fremover mot garasjen. Bilen var 10 min i forveien satt på forvarming via appen i tlf. Alt vell så langt. Vi skyndtet oss mot en varm og god bil. 

Garasjen åpnet seg med høye knirk i kulden. Jeg smatt inn, åpnet bilen, la dåpskaken Mamma hadde kjøpt inn i bilen, og dro ut strømmladeren på Hybridbilen. Fanden den gikk ikke ut. Prøvde på nytt. Nei. Den satt bom fast. Prøvde igjen. Låste bilen og åpnet igjen. Den satt fortsatt like fast. På dette tidspunktet benyttet jeg meg av et rikholdig Nord-Norsk vokabular. Prøvde på nytt. Kontakten satt like forbannet fast. 

Ingen ting fungerte. På dette tidspunktet begynte det å koke i hodet, samt at kulden begynte å melde sin ankomst oppover leggene, via lårene og mot hellig grunn. Dressbuksa er ikke noe anbefalt utebekledning i -12 grader ute. 

Tiden flyr i lystig lag, kontakten ville ikke rikke seg og vi var nå ganske sent ute. Vi måtte ha en annen bil. Jeg la på sprang tilbake til leiligheten. Opp dit, røsket opp døra, hentet nøkkelen til den andre bilen til mamma. Sprang tilbake. 

Vi kastet oss inn i den iskalde, ikke forvarmede bilen og kjørte avsted. Nå var det bare 10 min igjen til kirkeklokkene slo. Stressnivået og glosene som ble utvekslet på denne bilturen skal jeg ikke referere her, men det var flere frustrerte folk som satt i den bilen for å si det slik...

Vi kom omsider frem til kirken. Jeg sendte de andre i forveien, jeg tok vare på kaken og la den pent og rolig fra meg i bagasjerommet, og la på sprang mot kirken. Klokken viste nå 11:01. 1 min for sen. 

Ifølge min far sa Presten dette:"Nå skal vi ha 30sekunder stillhet mens jeg går ut og henter dåpsfølget." Boom: her kommer Fruen og barna trampende inn i kirken... Alle var stille; bortsett fra oss...

Jeg kom inn et lite minutt bak de andre, og jeg måtte gå sammen med dåpsfølget, rett bak Presten inn i kirken:) 

Det var en flott gudstjeneste, og minstemann på 5,5år var en ivrig liten tass og gikk sammen med dåpsbarnet frem til dåpsalteret:) Når barnet var døpt ble det tent et lys, og dette fikk minimann lov til å bære bort til lysestaken og sette det på plass:) Han var stolt og fornøyd da han kom tilbake og satte seg på benkeradene igjen:)



 

Etter endt Dåpsgudtjeneste bar ferden tilbake til leiligheten til min mor. Jeg åpnet på ny garasjen, åpnet bilen, og gjorde et nytt forsøk på å få løs strømkontakten fra bilen. Og selvfølgelig var det ingen problemer nå... Kontakten gikk lekende lett ut, bilen startet og vi kunne kjøre rette bilen videre til middag og dåpsfest. 

Middagen ble avholdt på Fredrikstua på Pruglhei gård:) Et fantastisk lokale på en fantastisk plass:) Anbefaler alle å dra dit:)

Nå er ferden gått videre med toget på tur til Bodø:) En flott helg på Mo er over, nå er det bare å komme seg hjem og gjøre klart til en ny uke:)

Vinterferie

Endelig kunne også vi ta vinterferie:) Det føles som hele verden har hatt vinterferie siden forrige helg. Endelig vår tur:)

Vinterferien vår startet med en togtur. Ferden gikk til Mo I Rana:) 

Denne helgen skal vi i 5-årsdag og i barnedåp. (Mor til dåpsbarnet har selv bursdag på lørdag)Vi gleder oss til å treffe hele familien igjen, og det blir 2 flotte feiringer:) Og barna storgleder seg til å treffe søskenbarna igjen:)

Imorgen er planen at vi skal spankulere en tur til byen, ta en kaffe på kafé før den obligatoriske fredagstacoen inntar scenen:) 

Det blir en flott helg:)

Nå har vi inntatt sofaen, og de 2 minste kidsa er lagt seg. Etter en god kveldsmat bestående av Torsketunger med dipp , og pizza til barna er det deilig å slappe av:)

Legger ved en Togselfie og et bilde av minstemann som turner i toget:)





 

Kan det bli bedre?

Idag har jeg hatt en fantastisk flott dag, i en fantastisk flott jobb:)

Idag hadde vi planlagt skitur for noen barn. Været var flott, litt vind men det tåler vi, og skiføret helt ypperlig. Ut på tur bar det, med 18 barn i alderen 4-6 år. Fantastisk:)



Barna stortrives med ski på beina. På barnehagens uteområde har vi hver dag en skokk med unger som står på ski i den ene bakken vi har. Opp og ned, gang etter gang, time etter time. Mestringsfølelsen er stor. Gleden er stor. Ski er gøy:) 

 

Idag passet det fint å dra utenfor barnehagens område på skitur. Gleden er stor for barna når de får gå på skitur. Skitur i ordentlige løyper. I variert terreng. 

Det ble en strålende flott tur:) Tilsammen ble skituren på 4km. 4km med mestring, glede og hygge:) Og når vi kom tilbake til barnehagen etter endt skitur var det mange barn som tok på seg skiene igjen og kjørte i den vanlige bakken i barnehagen:) Fantastisk:)

D va jaggu på tide

D va jaggu på tide. Endelig kom vinteren. Det snør:) Og det har det gjort i 3 dager. Fantastisk:)

Endelig kunne vi gå på ski. Dette har vi ventet på lenge. Vi har ventet i syv lange og syv breie, gjennom utallige høststormer(på vinteren), og gjennom lange dager med vind og barmarksfrost og kulde. 

Jeg har tidligere etterlyst vinteren, og nå er den endelig kommet:) Når det er vinter vil vi ha snø, og vi vil gå på ski. 

Idag var det TelenorKarusellen på Bestemorenga. Et flott skiløp for barn. Jeg og de to minste deltok på dette idag. Barna på ski, og jeg med vanlige sko på føttene. Siden det var første skirennet til minstemann valgte jeg å ikle meg vanlige sko isteden for ski for å være en bedre hjelpemann hvis behov for det...

Men det trengte jeg egentlig ikke... Til tross for lite skierfaring på minstemann gikk det i en fykende fart gjennom løypen, og etterpå i fykende fart ned akebakken og i kuleløypa. Noen fall ble det, men ingen sure miner:) Alt bare velstand:)

Mellomste barnet har vært en del mer på ski enn minstemann, og som beregnet føk hun rundt løypa i sitt eget tempo, og det var først etter runde 3 hun orket å vente på lillebror... :) 

Det er fantastisk at vi endelig kan gå på ski i ordentlig vær igjen:) Håper bare været holder seg slik til etter påske...







 

Skapelsen fra hælvete

Haglbyger

Haglbyger er et hælvetes vær

Skapt av Satan selv

Kun ment for å skade

oss uten hår.

 

Jeg hater Haglbyger. Hater. 

Skjønner ikke meningen med Haglbyger. Hvorfor kan det ikke bare snø? Eller regne? Hvorfor må det komme steinharde små kuler ned fra himmelen? Steinharde små kuler som klasker folk steinhardt midt i trynet og midt i en sart skalle uten hår. Trenger vi dette værfenomenet? Jeg trenger det i allefall ikke. 

Hater Haglbyger. 


I min frustrasjon over værfenomenet fristet det ikke å ta bilde. Har derfor sakset ut et bilde fra Internett av noen Haglkuler. Kunne ikke finne bilde av like store hagl som jeg fikk i hodet idag, så det som vises her er kuler som er ca. 1 promille av den størrelsen som traff meg idag...😂
 

Les mer i arkivet » April 2018 » Mars 2018 » November 2017